Dag 265 - verden står av og til litt stille

Historietimene mine går like sakte som det å ikke få sove. I går løp jeg til bussen og i dag sto jeg opp en time for sent. Det føles like trist å stille inn alarmen på telefonen på klokka 5.30 hver gang, og like godt og stille den inn til 10.30 i helgene, bare fordi det er hele fem timer senere.
Jeg skriver en oppgave om filosofi og om vi kan stole på sansene våre, dette forvirrer hodet mitt mye, men jeg tror jeg skal klare å holde tankene mine mer eller mindre over vannet.

Jeg savner å svømme.